2
SAMMENDRAG
2020 var et år ingen kunne forutse eller planlegge for. Koronapandemien har preget året sterkt, og har hatt store implikasjoner for energimarkedene. Det ble innført kutt i norsk oljeproduksjon fra april, og i juni 2020 vedtok Stortinget midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet som var ment å avhjelpe situasjonen og opprettholde aktivitetsnivået på sokkelen. Dette har bidratt til å sikre arbeidsplasser i leverandørindustrien og verdiskaping over hele landet. Det har også vært viktig for å gjennomføre langsiktige klima- og teknologiinvesteringer knyttet til produksjon av olje og gass, CO2-fangst og -lagring, produksjon av hydrogen fra naturgass og utbygging av havvind
Samtidig økte oljeproduksjonen fra norsk sokkel kraftig i 2020, som følge av oppstarten av Johan Sverdrup-feltet. Produksjonen av naturgass gikk litt ned på grunn av lavere etterspørsel i Europa. De totale CO2-utslippene gikk ned for femte år på rad, og sammen med økt produksjon gjorde det at utslipp per produsert enhet også ble redusert. Utslippene av NOx gikk også ned, mens utslipp av produsert vann gikk litt opp. Mengde farlig avfall sendt til land gikk noe opp i 2020, hovedsakelig på grunn av økt bruk av oljebasert borevæske.
2020 var også året en samlet olje- og gassnæring satte seg nye ambisiøse klimamål i en felles klimastrategi som viser vei til en mer energieffektiv fremtid med lave utslipp. Frem mot 2030 tar næringen sikte på å redusere direkte utslipp med 40 prosent, og innen vi når 2050 skal disse utslippene ned mot nær null. I tillegg jobber næringen systematisk for å innfri Stortingets vedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030.
I 2020 ble det påbegynt 31 nye letebrønner, 26 færre enn i 2019. Den relativt store nedgangen er en konsekvens av koranaepidemien. Likevel var ressurstilveksten omtrent på linje med årene før. Av de avsluttede undersøkelsesbrønnene ble det til sammen gjort 14 funn, hvorav 7 i Nordsjøen og 7 i Norskehavet. Funnene har et foreløpig samlet ressursestimat på 77 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter, og flere av funnene i Nordsjøen og Norskehavet ligger i områder der de kan bygges ut via eksisterende infrastruktur. Her kan selv små funn bidra med betydelig verdiskaping og sikre arbeidsplasser i leverandørindustrien.I KonKraft-rapporten “Fremtidens energinæring på norsk sokkel – klimastrategi mot 2030 og 2050“ beskriver næringen hvordan den skal redusere sine absolutte klimagassutslipp i Norge og hvordan teknologi og kompetanse fra industrien kan gi klimagassreduksjoner i Europa og resten av verden. Næringen har varslet årlig rapportering frem til målene er nådd. Statusrapport for 2021 viser at næringen jobber aktivt for å nå klimamålene og har allerede identifisert tiltak som kan redusere utslipp med nesten 50 prosent.
Målene og ambisjonene skal nås ved å gradvis skape en ny og fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel med omfattende satsing på utvikling av lavutslippsteknologier som elektrifisering, energieffektivisering, lav- og nullutslippsdrivstoff som hydrogen og ammoniakk, CO2-fangst og -lagring og havvind. Norske lav- og nullutslippsløsninger som eksporteres til resten av verden vil tilrettelegge for store utslippskutt i Norge, Europa og resten av verden og være viktige bidrag for å nå globale klimamål.
Med hydrogen gjør vi gassformuen vår til en utslippsfri energibærer og med havvind kan vi sikre tilgang til fornybar energi i en skala det vil være svært krevende å få til med landbasert vind i Norge. CO2-fangst og lagring blir avgjørende for å redusere utslipp fra industri som ikke kan fjernes ved overgang til fornybar energi, ved å fange og lagre prosessutslippene kan verdiskapingen fortsette når utslippene fjernes.
Totale utslipp av klimagasser fra norsk sokkel og landanlegg under petroleumskatteloven i 2020 var 12,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en nedgang fra 13,2 fra året før. Hovedårsaken til at utslippene har gått ned fem år på rad er en nedgang i fakling fra eksisterende felt på sokkelen. I 2020 er det også noe lavere utslipp fra energiproduksjonen samt som følge av produksjonsstopp på Melkøya etter brannen i september. Metanutslippene gikk noe opp sammenlignet med 2019.
Sektoren er underlagt en rekke virkemidler som CO2-avgift, EU ETS, NOx avgift/fond, faklingsbegrensninger i produksjonstillatelsene, utslippstillatelser med krav om energiledelse samt krav om bruk av best tilgjengelig teknologi og vurdering og gjennomføring av kraft fra land i forbindelse med nye utbygginger. Sammen med en robust ressurs- og utvinningspolitikk har disse regulatoriske virkemidlene utløst og vil fortsette å utløse tiltak som representerer utslippsreduksjoner på norsk sokkel. Totale utslipp av NOx fra petroleumsvirksomheten har også blitt redusert, og det er reduserte NOx-utslipp fra både turbiner og motorer.
Utslipp til sjø består hovedsakelig av utslipp fra boring av brønner og produsert vann. Utslipp fra boring omfatter i hovedsak steinpartikler boret ut fra berggrunnen og borevæske. Det er bare tillatt med utslipp fra brønner boret med vannbasert borevæske, mens brukte oljebaserte borevæsker og borekaks med vedheng av slike enten blir fraktet til land som farlig avfall for forsvarlig håndtering, eller injisert i egne brønner i undergrunnen.
Lavere leteaktivitet medførte en nedgang i utslipp av kaks boret med vannbaserte borevæsker, mens bruk av oljebasert borevæsker økte som følge av produksjonsboring. Utslippene til sjø gikk ned i 2019 sammenlignet med tidligere år. Det er videre økt injeksjon av kaks boret med oljebaserte borevæsker. Det økte forbruket av oljebasert borevæske medførte at mengde farlig avfall sendt til land økte i 2020 sammenlignet med 2019.
Produsertvann utslippene var i 2020 126 millioner m3, en liten oppgang fra 125 millioner m3 i 2019. Fra 2015 er utslippene redusert med nærmere 25 millioner m3. Andel injisert produsert vann økte fra 25 prosent til 26 prosent. Samtidig øker andelen av produsert vann sammenlignet med produsert olje. Dette skyldes at mange felt på sokkelen er i en moden fase der det kreves økt injeksjon av vann for å opprettholde trykket i reservoaret.
Gjennomsnittlig oljeinnhold i produsertvann for hele sokkelen i 2020 var 11,8 mg/l, en reduksjon fra 2019 på 7 prosent. Reduksjonen skyldes hovedsakelig økt oljeproduksjon fra nye felt der vannproduksjonen er lav. Myndighetskravet for oljeinnhold er 30 mg/l. Både forskningsresultater, miljøovervåking og selskapenes risikobaserte vurderinger av disse utslippene, viser at miljøeffektene av utslippene er ubetydelige.
Substitusjonen av kjemikalier har vært omfattende og har ført til at utslippene av de mest miljøfarlige kjemikaliene er redusert til en brøkdel av hva det var for bare ti år siden. Årsaken er en risikobasert tilnærming og substitusjon av kjemikalier som er identifisert som miljøfarlige. Det såkalte nullutslippsarbeidet startet allerede i 1998 som et samarbeid mellom industrien og myndighetene. Arbeidet er forankret i en risikobasert tilnærming. Dette har industrien gjort ved utvikling av Environmental Impact Factor, EIF og gjennom Risk Based Approach, RBA. Dette har bidratt til at tiltakene blir mest mulig miljøeffektive. RBA-arbeidet har vært utført innenfor det internasjonale OSPAR – systemet i Offshore Industry Committee.
Nullutslippsarbeidet for tilsatte kjemikalier ble nådd allerede i 2006, men fremdeles arbeider industrien med å substituere kjemikalier for å redusere risikoen. De mest miljøfarlige kjemikaliene i såkalt rød og svart kategori utgjør nå henholdsvis 0,3 og 0,005 % av utslippene.
Et omfattende forebyggende arbeid i næringen for å unngå utilsiktede akutte utslipp har ført til en klar nedadgående trend i antall utslipp av olje over mange år. I 2020 var totalt antall akutte utslipp av oljer 48, hvorav antallet med volum større enn 50 liter var 14. Ser man bare på utslipp av råolje, var det totalt 17 utslipp og i kategorien større enn 1 m3 var det bare ett slikt utslipp i 2020. Totalt volum av akutte oljeutslipp i 2019 var på 14 m3, en betydelig nedgang fra året før (84 m3).
Antall utilsiktede utslipp av kjemikalier gikk opp fra 123 i 2019 til 142 i 2020. Nær 50% av utslippene er små (mindre enn 50 liter), men i 2020 var det 4 større utslipp av vannbasert borevæske som gjorde at totalvolumet økte markant fra 53 tonn i 2019 til 1536 m3 i 2020. Hovedvekten av utslippene (99,8%) er kjemikalier klassifisert som gule og grønne, med ingen eller liten miljøeffekt.
Miljøovervåking utføres av uavhengige konsulenter etter myndighetens anbefalinger siden 70-tallet. Industrien brukes betydelige ressurser hvert år på å forstå hvilke utslipp som kan medføre effekter i naturmiljøet. Det utføres miljøovervåking av havbunnen og av vannsøylen i tillegg til visuell overvåking, særlig i områder med sårbar fauna.
Sokkelen er inndelt i 11 regioner hvor hvert felt i hver region undersøkes hvert tredje år med henblikk på sedimenttype, kjemi og biologi. Dette gir grunnlag for god statistikk. Alle data samles i en database MOD. Alle data er offentlig tilgjengelige. Resultatene fra undersøkelsene viser at effekter er knyttet til partikkelutslipp og nedslamming, i hovedsak noen ti-talls til noen hundre meter fra utslippet.
Vannsøyleovervåkingen har vært utført siden sent på 90-tallet. Den utføres nå i felt hvert tredje år. Vannsøyleprogrammet for 2020 ble avlyst grunnet korona- utbruddet. Det har vært gjort en rekke undersøkelser i løpet av de siste 20 årene. Konklusjonene er at effektene er knyttet til nærområdet til utslippet, vanligvis begrenset til utslag i biomarkører ut til en avstand på ca. 1000 m. I mellomårene til feltstudier utføres det lab-skala forsøk, for eksempel testing av ulike fiskearters sårbarhet for produsertvann-komponenter og sensitivitet hos tidlige utviklingsstadier hos fisk med pelagiske og bentiske (lagt på bunnen) egg.
Utslipp til sjø består hovedsakelig av utslipp fra boring av brønner og produsert vann. Utslipp fra boring omfatter i hovedsak steinpartikler boret ut fra berggrunnen og borevæske. Det er bare tillatt med utslipp fra brønner boret med vannbasert borevæske, mens brukte oljebaserte borevæsker og borekaks med vedheng av slike enten blir fraktet til land som farlig avfall for forsvarlig håndtering, eller injisert i egne brønner i undergrunnen.
Lavere leteaktivitet medførte en nedgang i utslipp av kaks boret med vannbaserte borevæsker, mens bruk av oljebasert borevæsker økte som følge av produksjonsboring. Utslippene til sjø gikk ned i 2019 sammenlignet med tidligere år. Det er videre økt injeksjon av kaks boret med oljebaserte borevæsker. Det økte forbruket av oljebasert borevæske medførte at mengde farlig avfall sendt til land økte i 2020 sammenlignet med 2019.
Produsertvann utslippene var i 2020 126 millioner m3, en liten oppgang fra 125 millioner m3 i 2019. Fra 2015 er utslippene redusert med nærmere 25 millioner m3. Andel injisert produsert vann økte fra 25 prosent til 26 prosent. Samtidig øker andelen av produsert vann sammenlignet med produsert olje. Dette skyldes at mange felt på sokkelen er i en moden fase der det kreves økt injeksjon av vann for å opprettholde trykket i reservoaret.
Gjennomsnittlig oljeinnhold i produsertvann for hele sokkelen i 2020 var 11,8 mg/l, en reduksjon fra 2019 på 7 prosent. Reduksjonen skyldes hovedsakelig økt oljeproduksjon fra nye felt der vannproduksjonen er lav. Myndighetskravet for oljeinnhold er 30 mg/l. Både forskningsresultater, miljøovervåking og selskapenes risikobaserte vurderinger av disse utslippene, viser at miljøeffektene av utslippene er ubetydelige.
Substitusjonen av kjemikalier har vært omfattende og har ført til at utslippene av de mest miljøfarlige kjemikaliene er redusert til en brøkdel av hva det var for bare ti år siden. Årsaken er en risikobasert tilnærming og substitusjon av kjemikalier som er identifisert som miljøfarlige. Det såkalte nullutslippsarbeidet startet allerede i 1998 som et samarbeid mellom industrien og myndighetene. Arbeidet er forankret i en risikobasert tilnærming. Dette har industrien gjort ved utvikling av Environmental Impact Factor, EIF og gjennom Risk Based Approach, RBA. Dette har bidratt til at tiltakene blir mest mulig miljøeffektive. RBA-arbeidet har vært utført innenfor det internasjonale OSPAR – systemet i Offshore Industry Committee.
Nullutslippsarbeidet for tilsatte kjemikalier ble nådd allerede i 2006, men fremdeles arbeider industrien med å substituere kjemikalier for å redusere risikoen. De mest miljøfarlige kjemikaliene i såkalt rød og svart kategori utgjør nå henholdsvis 0,3 og 0,005 % av utslippene.
Et omfattende forebyggende arbeid i næringen for å unngå utilsiktede akutte utslipp har ført til en klar nedadgående trend i antall utslipp av olje over mange år. I 2020 var totalt antall akutte utslipp av oljer 48, hvorav antallet med volum større enn 50 liter var 14. Ser man bare på utslipp av råolje, var det totalt 17 utslipp og i kategorien større enn 1 m3 var det bare ett slikt utslipp i 2020. Totalt volum av akutte oljeutslipp i 2019 var på 14 m3, en betydelig nedgang fra året før (84 m3).
Antall utilsiktede utslipp av kjemikalier gikk opp fra 123 i 2019 til 142 i 2020. Nær 50% av utslippene er små (mindre enn 50 liter), men i 2020 var det 4 større utslipp av vannbasert borevæske som gjorde at totalvolumet økte markant fra 53 tonn i 2019 til 1536 m3 i 2020. Hovedvekten av utslippene (99,8%) er kjemikalier klassifisert som gule og grønne, med ingen eller liten miljøeffekt.
Miljøovervåking utføres av uavhengige konsulenter etter myndighetens anbefalinger siden 70-tallet. Industrien brukes betydelige ressurser hvert år på å forstå hvilke utslipp som kan medføre effekter i naturmiljøet. Det utføres miljøovervåking av havbunnen og av vannsøylen i tillegg til visuell overvåking, særlig i områder med sårbar fauna.
Sokkelen er inndelt i 11 regioner hvor hvert felt i hver region undersøkes hvert tredje år med henblikk på sedimenttype, kjemi og biologi. Dette gir grunnlag for god statistikk. Alle data samles i en database MOD. Alle data er offentlig tilgjengelige. Resultatene fra undersøkelsene viser at effekter er knyttet til partikkelutslipp og nedslamming, i hovedsak noen ti-talls til noen hundre meter fra utslippet.
Vannsøyleovervåkingen har vært utført siden sent på 90-tallet. Den utføres nå i felt hvert tredje år. Vannsøyleprogrammet for 2020 ble avlyst grunnet korona- utbruddet. Det har vært gjort en rekke undersøkelser i løpet av de siste 20 årene. Konklusjonene er at effektene er knyttet til nærområdet til utslippet, vanligvis begrenset til utslag i biomarkører ut til en avstand på ca. 1000 m. I mellomårene til feltstudier utføres det lab-skala forsøk, for eksempel testing av ulike fiskearters sårbarhet for produsertvann-komponenter og sensitivitet hos tidlige utviklingsstadier hos fisk med pelagiske og bentiske (lagt på bunnen) egg.