Den viktigste kilden til driftsutslipp av metan fra olje- og gassvirksomheten offshore er ventilering, diffuse utslipp fra flenser, ventiler og diverse prosessutstyr og utslipp fra forbrenningsprosesser. Fra 2014 til 2016 var det en nedgang i de rapporterte utslippene på norsk sokkel noe som hovedsakelig skyldes en gjennomgang av utslippskilder samt revisjon av metoder og utslippsfaktorer som ble foretatt i Miljødirektoratets og industriens metan/nmVOC prosjekt. Kartleggingen viste at utslippene var lavere enn man opprinnelig hadde beregnet og bidro til en bedre og mer detaljert oversikt over utslippskildene og mulige tiltak for å kutte dem. Noen av de mindre utslippskildene er mer krevende å eliminere, for eksempel diffuse utslipp fra små lekkasjer i koblinger eller ventiler på prosessanlegg. I det videre arbeidet med å redusere utslipp av metan og nmVOC vil utslippene reduseres ved at man også tar i bruk nye teknologiske løsninger for deteksjon. 

Figur 27 viser utslipp av metan (CH4) fra virksomheten på norsk sokkel og utslippet i 2020 fordelt på kilde. Samlet metanutslipp i 2020 var 16 168 tonn, en økning på 6,8 prosent fra 2019. Sammenlignet med 2014 er det en nedgang på vel 50 prosent. Den betydelige nedgangen fra 2014/2015 til 2016 skyldes hovedsakelig en langt mer detaljert oppfølging av de enkelte utslippskilder og revisjonen av utslippsfaktorene. Dette har også medført en tettere oppfølging av de enkelte utslippskildene gjennom bruk av Optical Gas Imaging/IR metodikk (OGI-IR) som raskt muliggjøre igangsetting tiltak for reduksjon/eliminering av utslippene forbundet med mindre lekkasjer.   

Den viktigste kilden til driftsutslipp av metan fra olje- og gassvirksomheten offshore er ventilering og diffuse utslipp fra flenser, ventiler og diverse prosessutstyr.  Næringen arbeider med forbedring av utslippsfaktorer for metan og nmVOC fra både fakling og gassturbiner.