7.3 Utslipp av klimagasser

Global oppvarming er en av vår tids aller største utfordringer og omfattende reduksjoner av menneskeskapte klimagassutslipp er helt nødvendig. 
FNs klimakonvensjon (UNFCCC)  har som overordnet mål å stabilisere konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren på et nivå hvor de mest alvorlige klimaendringer grunnet menneskeskapt påvirkning unngås.
Parisavtalen, som er en tilleggsprotokoll til FNs klimakonvensjon, etablerte et mål om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C.

Norge samarbeider tett med EU når det gjelder å kutte klimagassutslipp og har lovfestet mål for 2030 og 2050 som speiler de målene EU har satt seg. EU har som mål å bli det første klimanøytrale kontinentet i verden. I desember 2019 presenterte EU The European Green Deal som er unionens veikart for en bærekraftig økonomi. EU har siden forsterket sine utslippsmål til minimum 55 prosent utslippskutt innen 2030 samt å være klimanøytral innen 2050. Norge har meldt inn et forsterket klimamål for 2030 under Parisavtalen og vil redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Det viktigste virkemiddelet for å nå utslippsmålet er EUs kvotehandelssystem (EU ETS). Omtrent halvparten av Norges klimagassutslipp er omfattet av kvotesystemet, inkludert petroleumssektoren. Europakommisjonen la sommeren 2021 fram sin "Fit for 55-pakke" med forslag til en rekke lover og reguleringer som skal bevirke at målene kan nås. EU har i løpet av 2020 og 2021 allerede vedtatt en rekke lover og regler som skal støtte gjennomføringen av The European Green Deal.

Regjeringen la våren 2021 fram en Klimaplan (Meld. St. 13 (2020-2021)) som blant annet foreslo en økning i CO2-avgiften på kvotepliktige utslipp fra olje- og gassutvinningen i takt med økningen i avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp, slik at den samlede karbonprisen (avgift + kvotepris) i 2030 er om lag 2000 kroner per tonn CO2 (målt i faste 2020-kroner). Den totale karbonprisen skal ikke overstige 2000 kroner i perioden 2021–2030.

Regjeringen la våren 2021 også fram en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, "Energi til arbeid" (Meld. St. 36 (2020-2021)) som blant annet bekreftet regjeringens ambisjon om å legge fram innen utgangen av 2021 et mål for reduksjonen i utslipp av klimagasser fra norsk sokkel med minst 50 prosent inne 2030.

KLIMAGASSUTSLIPP FRA NORSK SOKKEL

En rekke kilder rapporterer utslippstall til luft fra norsk olje- og gassproduksjon. Imidlertid kan både de rapporterte tallene og utviklingstrenden fra år til år vise betydelige forskjeller mellom de ulike kildene. Det er flere årsaker til dette, men den klart viktigste er ulik definisjon av hvilke aktiviteter som inngår i norsk olje- og gassnæring.

  • Miljørapporten fra Norsk olje og gass publiseres årlig i begynnelsen av juni og inneholder totale utslippstall fra næringen. Avgrensningen av hvilke utslipp som inngår, følger Petroleumsskatteloven definisjoner. Dette er alle lete- og produksjonsaktiviteter på sokkelen inkludert utslipp knyttet til rørtransport av olje og gass selv om disse siste kan skje fra landanlegg som Kårstø og Kollsnes. Alle aktiviteter på Melkøya er også inkludert. Data hentes fra databasen Colabor8 Footprint som er utviklet for å forenkle rapportering av utslippstall og oversendelse av årlige utslippsrapporter fra operatørene til myndighetene. 
     
  • Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserer foreløpige totaltall for hele næringen i mai, og deretter utslipp fordelt på ulike kilder innen olje- og gassutvinning i desember. Tallene rapporteres til FN under klimakonvensjonen og langtransportkonvensjonen. Utslippstallene avviker fra tall rapportert via Footprint til Miljødirektoratet ved å inkludere mer av de landbaserte aktivitetene. Blant annet omfattes gassanlegget på Kårstø. Utslippstallene fra SSB vil derfor normalt være større enn tilsvarende tall basert på Footprint, mens tall fra de fleste utslippskildene som regel vil være sammenlignbare. Utslippstallene fra SSB ligger også til grunn for nettsiden Miljøstatus.no.
     
  • Miljødirektoratet har en egen database (norskeutslipp.no) som er åpen for alle og inneholder utslippstall fra alle norske kilder inkludert olje- og gassproduksjonen. Generelt er dette samme utslippstall som man finner i Footprint. Imidlertid inkluderer hovedkategorien "Petroleumsvirksomhet til havs" ikke landanleggene og ikke leteaktiviteter. Totaltallene for næringen vil derfor være lavere enn de tilsvarende rapportert i Miljørapporten og SSB.  
I tillegg er det også utslippstall fra den kvotepliktige delen av aktivitetene på norsk sokkel og fra den avgiftspliktige delen av norsk olje- og gassproduksjon. Begge disse har forskjellig avgrensning innbyrdes og i forhold til de tre kildene beskrevet over, og både totaltallene og tall fra ulike kilder vil derfor avvike.