2
SAMMENDRAG
I likhet med 2020 ble 2021 et år preget av koronapandemien med tidvis høyt smittetrykk og omfattende smittevernstiltak. Til tross for dette, bidro vaksineringen til en gradvis gjenåpning av samfunnet og en solid økonomisk innhenting for året sett under ett.
Relativt lave globale investeringer i olje og gass de siste årene, kombinert med stadig økende etterspørsel har strammet inn olje- og gassmarkedet og presset prisene oppover gjennom året.
De midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet vedtatt sommeren 2020 som en følge av koronapandemien, har bidratt til å opprettholde aktivitetsnivået på sokkelen. Nye prosjekter som nå settes i gang vil bidra til svært store inntekter til felleskapet i årene som kommer, og bidrar til å sikre arbeidsplasser i leverandørindustrien over hele landet.
Produksjonen på norsk sokkel i 2021 fortsatte å øke sammenlignet med fjoråret som følge av økt produksjon fra Johan Sverdrup-feltet, som startet opp høsten 2019. Det planlegges oppstart av fase 2 av feltet i 2022 og når produksjonen går for fullt vil Johan Sverdrup stå for 35 prosent av oljeproduksjonen på norsk sokkel.
De totale CO2-utslippene gikk ned for sjette år på rad, og sammen med økt produksjon gjør det at utslipp per produsert enhet reduseres. Utslippene av NOx gikk også ned, mens utslipp av produsert vann er omtrent uendret. Mengde farlig avfall sendt til land gikk noe opp i 2021 sammenlignet med året før, hovedsakelig på grunn av redusert injeksjon av oljebasert borekaks offshore.
Olje- og gassnæringen har gjennom klimastrategien satt seg ambisiøse klimamål, og status på måloppnåelse følges opp i årlige statusrapporter.
I 2021 ble det avsluttet 40 letebrønner (31 undersøkelsesbrønner og 9 avgrensningsbrønner), en oppgang fra året før da antall brønner var 31. Det ble gjort til sammen 20 olje- og gassfunn som ga en ressurstilvekst på 81 millioner sm3 o.e. Det er en nedgang i investeringene på rundt 6% sammenliknet med 2021 og dette skyldes i hovedsak at større utbyggingsprosjekter ferdigstilles og kommer i produksjon. Det forventes sanksjonering av en rekke prosjekter innen utgangen av 2022, noe som vil føre til økte investeringer i årene som kommer.
I KonKraft-rapporten “Fremtidens energinæring på norsk sokkel – klimastrategi mot 2030 og 2050“ beskriver petroleumsnæringen hvordan de absolutte klimagassutslipp skal reduseres til nær null i 2050 i Norge, og hvordan teknologi og kompetanse fra industrien kan gi klimagassreduksjoner i Europa og resten av verden. Næringen har varslet årlig rapportering frem til målene er nådd. Årlig statusrapport viser at næringen jobber aktivt for å nå klimamålene og har identifisert tiltak som kan redusere utslipp med 50 prosent.
I tillegg til å nå klimamålene har bransjen en ambisjon om å gradvis skape en ny og fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel gjennom en omfattende satsing på utvikling av lavutslippsteknologier som lav- og nullutslippsdrivstoff som hydrogen og ammoniakk, CO2-fangst og -lagring og havvind. Eksport av norske lav- og nullutslippsløsninger vil tilrettelegge for store utslippskutt i Norge, Europa og resten av verden og være viktige bidrag for å nå globale klimamål.
Totale utslipp av klimagasser fra norsk sokkel og landanlegg under petroleumsskatteloven i 2021 var 11,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en nedgang fra 12,6 millioner tonn fra året før. Hovedårsaken til at utslippene har gått ned er hovedsakelig driftsstans på Melkøya. Også redusert energiforbruk og reduksjon i fakling på eksisterende felt bidrar til reduksjonen. Metanutslippene gikk noe ned sammenlignet med 2020.
Totale utslipp av NOx fra petroleumsvirksomheten har også blitt redusert, og det er reduserte NOx-utslipp fra både turbiner og motorer.
Utslipp til sjø består hovedsakelig av utslipp fra boring av brønner og produsert vann. Utslipp fra boring omfatter i hovedsak steinpartikler boret ut fra berggrunnen og borevæske. Det er bare tillatt med utslipp fra brønner boret med vannbasert borevæske, mens brukte oljebaserte borevæsker og borekaks med vedheng av slike enten blir fraktet til land som farlig avfall for forsvarlig håndtering, eller injisert i egne brønner i undergrunnen.
Høyere leteaktivitet medførte en oppgang i utslipp av kaks boret med vannbaserte borevæsker, mens bruk av oljebasert borevæsker ble redusert med nærmere 5 prosent. Utslippene til sjø gikk noe opp i 2021 sammenlignet med året før da leteaktiviteten var lav. Det er videre redusert injeksjon av kaks boret med oljebaserte borevæsker, og dette medførte at mengde farlig avfall sendt til land økte i 2021 sammenlignet med 2020.
Utslippene av produsert vann var i 2021 127 millioner m3, en liten oppgang fra 126 millioner m3 i 2020. Fra 2015 er utslippene redusert med nærmere 25 millioner m3. Andel injisert produsert vann ligger på samme nivå som i fjor (26 prosent). Mange felt på sokkelen er i en moden fase der det kreves økt injeksjon av vann for å opprettholde trykket i reservoaret, dermed øker også mengden prodsert vann på disse feltene.
Gjennomsnittlig oljeinnhold i produsertvann for hele sokkelen har vist en synkende trend de siste par årene. I 2021 var oljeinnholdet 9,24 mg/l, en reduksjon fra 2020 på 5%. Myndighetskravet for oljeinnhold er 30 mg/l. Både forskningsresultater, miljøovervåking og selskapenes risikobaserte vurderinger av disse utslippene, viser at miljøeffektene av utslippene er neglisjerbare.
Substitusjonen av kjemikalier har vært omfattende og har ført til at utslippene av de mest miljøfarlige kjemikaliene er redusert til en brøkdel av hva det var for ti år siden. Årsaken er en risikobasert tilnærming og substitusjon av kjemikalier som er identifisert som miljøfarlige. Det såkalte nullutslippsarbeidet startet allerede i 1998 som et samarbeid mellom industrien og myndighetene. Arbeidet er forankret i en risikobasert tilnærming. Dette har industrien gjort ved utvikling av Environmental Impact Factor (EIF) og gjennom en Risk Based Approach (RBA).
Målet for nullutslippsarbeidet for tilsatte kjemikalier ble nådd allerede i 2006, men fremdeles arbeider industrien med å substituere kjemikalier for å redusere risikoen. Totale utslipp av kjemikalier økte fra 148 000 tonn i 2020 til 189 000 tonn i 2021, men 92% av utslippene er i såkalt grønn kategori (ingen eller svært liten miljøeffekt). De mest miljøfarlige kjemikaliene i rød og svart kategori utgjør nå henholdsvis 0,28% og 0,003 % av utslippene.
Et omfattende forebyggende arbeid i næringen for å unngå utilsiktede akutte utslipp har ført til en nedadgående trend i antall utslipp av olje over mange år. Det totale utslippsvolumet varierer i betydelig grad fra år til år, og domineres av enkelthendelser.
I 2021 var totalt 52 akutte utslipp av oljer, hvorav 16 var med volum større enn 50 liter. Ser man bare på utslipp av råolje, var det totalt 28 utslipp og i kategorien større enn 1 m3 var det 3 utslipp i 2021. Totalt volum av akutte oljeutslipp i 2021 var 31 m3, en oppgang fra 14 m3 i 2020. Antall utilsiktede utslipp av kjemikalier gikk opp fra 142 i 2020 til 161 i 2021. Omtrent 50% av utslippene er små (mindre enn 50 liter), og totalt utslippsvolum er betydelig redusert fra 1 536 m3 i 2020 til 124 m3 i 2021. Dette skyldes 4 store enkelthendelser med utslipp av vannbasert borevæske i 2020. Hovedvekten av utslippene (99%) er kjemikalier klassifisert som gule og grønne, med ingen eller liten miljøeffekt.
Miljøovervåking utføres av uavhengige konsulenter etter myndighetens anbefaling. Industrien bruker betydelige ressurser hvert år på å undersøke hvilke utslipp som kan medføre effekter i naturmiljøet. Det utføres miljøovervåking av havbunnen og av vannsøylen i tillegg til visuell overvåking, særlig i områder med sårbar fauna.
Resultater fra havbunnsundersøkelsene viser at effekter er knyttet til partikkelutslipp og nedslamming, i hovedsak noen ti-talls til noen hundre meter fra utslippet. For vannsøyleovervåkingen er konklusjonen at effektene er knyttet til nærområdet til utslippet, vanligvis begrenset til utslag i biomarkører ut til en avstand på ca. 1000 m.