Statens forurensningstilsyn (SFT, nå Miljødirektoratet) krevde allerede i 1973 at operatørene utarbeidet årlige miljørapporter, og miljøovervåkingen på norsk sokkel har derfor pågått i nærmere 50 år. SFTs første retningslinje for miljøovervåkingen trådte i kraft i 1990 (90:01).
En regional tilnærming med overvåking av hver region hvert tredje år, ble innført i 1996. Totalt er norsk sokkel delt inn i elleve geografiske regioner for overvåking av sjøbunnen. I tillegg må alle felt som skal settes i drift, gjennomføre en grunnlagsundersøkelse før oppstart for å dokumentere naturlig miljøtilstand på feltet.
Overvåkingen blir gjennomført i henhold til Miljødirektoratets veileder, og utføres av uavhengige konsulenter. Omfanget av overvåkingen skal relateres til petroleumsaktiviteten til havs i de enkelte regionene. Omfang, benyttede metoder og resultater blir gjennomgått og kvalitetssikret av en ekspertgruppe på vegne av Miljødirektoratet. Feltarbeid og tokt gjennomføres vanligvis i mai – juni. Bunnhabitatovervåkingen består i å ta prøver av sjøbunnen, vanligvis med bruk av en grabb, og deretter analysere sedimentet med hensyn til fysisk, kjemisk og biologisk tilstand. Enkelte stasjoner har vært undersøkt jevnlig i mer enn 30 år og datamaterialet er derfor svært verdifullt både for forskere og myndigheter for å vurdere både naturlige og menneskeskapte endinger i miljøet over tid. Det er derfor av stor interesse å kunne benytte dette materialet i forvaltningsarbeidet til myndighetene.
Overvåkingsprogrammet er svært omfattende, og datamaterialet dekker om lag 1000 stasjoner på norsk sokkel. Etter at produksjonsfasen er avsluttet på et felt, gjennomføres det ytterligere to overvåkingsundersøkelser med tre års mellomrom for å observere hvordan utviklingen går på feltet etter av alle utslipp er stoppet. Alle data er lagret i en database (MOD) som er tilgjengelig etter at du er registrert i Veracity hos DNV.
Det er gjennomført en rekke store forskningsprosjekter og - programmer hvor uavhengige forskere har undersøkt mulige effekter av olje- og gassindustriens utslipp til sjø. Her kan nevnes Norges Forskningsråds program Marinforsk som begynte i 2015, og tidligere Havet og Kysten (PROOF/PROOFNY 2004-2015). Resultatene fra miljøovervåkingen er også benyttet i en rekke vitenskapelige artikler.
Oppsummeringene fra PROOFNY konkluderer med at potensialet for miljøskade fra utslippene gjennomgående er moderat. Effekter av utslipp fra boreoperasjoner er bare detekterbare i nærområdet til borelokasjonen, gjerne begrenset til 150-200 meter fra utslippspunktet. Ofte er effektene knyttet til partikkelnedfall og effekter på filter-spisende bunnfauna, som for eksempel rørbyggende børstemarker.
Forum for offshore miljøovervåking arrangeres hver høst, vekselvis med Miljødirektoratet og Norsk olje og gass som arrangør. Torgeir Bakke fra NIVA presenterte høsten 2021 havbunnsovervåkingen på norsk sokkel sett i en tidslinje fra 1970-tallet og frem til i dag med blant annet:
- Formål og strategi
- Utslipp fra boring
- Utslipp fra produksjon
- Fra enkeltfelt til regional overvåking
- Hvor står overvåkingen internasjonalt
- Styrker og svakheter
Potensialet for miljøskade på havbunnen er gjennomgående moderat.